"TV 2 henger ut far etter familietragedie"

image2En familiefar tar livet av sine familiemedlemmer i Stavanger. To barn og en mor ligger drept på badet i familiens hjem. Skal det spille noen rolle for dekningen av disse tre drapene dersom mannen tar sitt eget liv? Skal barnas død få mindre oppmerksomhet enn dersom familiefaren hadde valgt å flykte til Finland?

"Jeg reagerer med sorg og sinne på at dere går så i detalj om en mulig årsak som ligger bak familietragedien. Å henge ut familiefaren på den måten som ble gjort i innslaget mener jeg er fullstendig unødvendig og sterkt beklagelig. Vi har ingenting! med det å gjøre."

Dette skrev en seer etter å sett på TV 2s sendinger. Og hennes synspunkt er veldig nær opp til slik mediene tradisjonelt sett har dekket lignende tilfeller. Viser det seg at gjerningsmannen har tatt sitt eget liv i etterhånd, skal ikke mediene prøve å forklare hvorfor. Man skal ikke lete etter årsak, men bare akseptere at det er slik, og sette på den noe underlige merkelappen "familietragedie".

Men har ikke mediene et ansvaret for å nettopp forsøke å sette fokus på hvorfor to små barn ikke våkner opp til neste skoledag? Skal vi virkelig akseptere at dette er noe som skjer, faktisk med stadig hyppigere frekvens? Og enda verre, kan det faktisk være slik at når mediene omtaler slike drap med helt andre ord og vendinger enn andre drap, så bidrar vi til at det skjer oftere enn det eller ville gjort?

I TV 2 har vi tatt en beslutning om å ikke bruke familietragedie som slike tilfeller. Dette er drap, på lik linje med alle andre drap. Familiedrap er derfor en mer riktig betegnelse. Andre medier har tatt lignende beslutninger.

Jeg har diskutert akkurat dette tema med politidistriktet som hadde ansvaret for etterforskningen. Uten at det nødvendigvis skal ha noen føring for mediene, så viser det seg at den øverste ledelsen for Stavanger-politiet hadde nøyaktig samme syn som TV 2. Dette er meget brutale og groteske handlinger og det er derfor viktig å ikke bruke formildende begreper i omtalen, var budskapet jeg fikk i dette møtet.

I dette ligger det også en innrømmelse av at vi har dekket slike saker med feil begrep opp gjennom årene. Og handlingen som innebærer drap av familiemedlemmer har ikke fått den presise beskrivelsen slike handlinger skal ha, nemlig at det er drap.

Se TV 2 Nyhetskanalen her www.tv2.no/sumo/nyheter

Kommentarer:

Postet av: Berit
Nettopp! Jeg har lenge irritert meg over at journalister er så slappe med språket når det for eksempel gjelder konemishandling som ender med at kvinnen blir drept, og drapsmannen tar sitt liv. Da skal det bli mindre alvorlig fordi det er en «familietragedie»?
20.feb.2007 @ 14:12
Postet av: Pål
Her er jeg helt enig. Det er drap selv om gjerningsmannen tar sitt eget liv i etterkant. Tragedie er det likevel uansett, men det er alle drap.
20.feb.2007 @ 14:13
Postet av: hei
ja og når det er snakk om "æresdrap" skal man spekulere alt fra A til Z i årsaken, men når slike ting skjer skal det gjøres så uskyldig som mulig og fremstilles som naturlig forekomst. snakk om dobbelt moral.
20.feb.2007 @ 14:20
Postet av: Anders
Dette er norske æresdrap. Punktum.
20.feb.2007 @ 15:07
Postet av: Pål E
Enig i at dette må omtales som et familidrap og ikke en familietragedie. Det ble begått en grusom forbrytelse med et tragisk utfall, men at gjerningsmannen i ettertid tok sitt eget liv er ingen formildende omstendighet. Dette var drap, og må omtales netopp som det...
20.feb.2007 @ 15:27
Postet av: kyrre fjeldvik
Jeg postet følgende blogg på min side i blogging.no første dagen i februar. Dagen etter kom bildene av ungene, som jeg omtaler i bloggen. Jeg fikk over 200 reaksjoner på bloggen min, og et overveldende flertall tok avstand fra den formidable medieomtalen denne tragedien fikk.
Jeg håper nyhetsredaktøren kan la mitt synspunkt bli stående også i denne debatten, og jeg viser spesielt til mine anførsler om hvordan redaktører reagerer når såkalte familietragedier rammer en av deres egne...
I jakten på "det som selger" er også selvmord blitt dagligdags i pressen . dessverre. Forsvarer nyhetsredaktøren det? Og ville han forsvare det, dersom en av hans aller nærmeste tok livet av seg selv?

En hel familie blir funnet døde i en leilighet i Stavanger. Det er åpenbart at det dreier seg om en familietragedie. Oftest betyr det at en person har tatt livet av de andre familiemedlemmene, før vedkommende har tatt sitt eget liv.

Dette er hele innlegget mitt fra blogging.no 1.februar:
"Siden tragedien ble oppdaget, har vi fått vite følgende om disse menneskene: Hvem de er, hva de heter, hvor de voksne jobbet, hvor barna gikk på skolen, hva slags inntekt familien hadde, hvordan naboer og "kilder" så på dem, hvor de skal bygge hus, hvordan de enkelte familiemedlemmer var forrige gang noen hadde kontakt med dem, at det som skjedde, var "uventet" osv. Hvordan kriseteam tar seg av de som oppdaget tragedien, hvordan skolen tackler sånt, hvordan voksne bør snakke med barna sine om dette, at det er søsken av de voksne avdøde, og besteforeldre til ungene, som sitter tilbake.

Nå venter vi bare på bildene av familien! Kan redaksjonene få tak i bilder av dem samlet, for eksempel under en hyggelig ferietur? Glade barn og foreldre på badestranda? Og kan vi få noen intervjuer med flere som kjente dem? Flere som kan fortelle hvor uforklarlig det er? Kan vi kanskje få besteforeldre eller søsken til å stå fram? Sørgende?

Nei, jeg fleiper ikke! Dette er ramme alvor! For slik arbeider redaksjonene. Journalistene jobber på spreng for å overgå hverandre med oppslagene sine, men jeg etterspør hvor viktig denne informasjonen er?

Hva går vi glipp av om vi IKKE får vite alt om familien i Stavanger? HVORFOR skal vi vite mest mulig om dette? Er ikke tragedien tragisk nok for alle de som rammes?

Jeg påstår følgende: Den eneste grunnen til at media graver uhemmet i denne familietragedien, er for å selge mer aviser/få flere treff på nettutgavene sine. Hva fører det til? Bedre fortjeneste. Det dreier seg om penger! Det finnes INGEN grunn til at det er viktig å fortelle mest mulig detaljer om denne tragedien. Det vil ikke forebygge nye tragedier av denne type (snarere tvert imot), det vil ikke hjelpe noen å tackle tragedien bedre (snarere tvert imot), og det vil ikke føre til at media er mer kritiske til hva de bruker toppoppslagene til i dagevis. I stedet vil det føre oss enda lenger ut i granskauen neste gang noe slikt skjer. Vi må grafse enda mer for å selge aviser. Og hvorfor selger vi aviser? For å tjene penger! Mede få unntak er det dèt som er drivkraften. Oppe i dette sitter journalistene som skal ha "oppslagene sine".

Lokalsamfunnets beredskap og medmenneskelighet kan tackle krisereaksjonene innenfor familie, venner, arbeidsplasser, skole etc like godt, om ikke enda bedre, uten journalister som løper buksene av seg for å dra ut flest mulige private detaljer om den "uforklarlige tragedien". Jeg har friskt i minnet drapene og selvmordet i Vestfold, der en pappa til slutt skjøt seg ute på et jorde, i full offentlighet, og hvor bildene av ham der han lå, nyskutt, ble ledsaget av historiene fra de som mener de kjente ham. De som kunne fortelle om et barslagsmål en gang for mange år siden. Ville vi egentlig vite dette? Kunne vi greid oss bedre uten? Bildene av den døde pappaen vil forfølge meg resten av livet, og tro meg: Jeg har sett mange tragedier på nært hold!

Jeg har mer enn to tiår bak meg som en av pressens nyhetsjegere, Jeg har vært en del av det samme kjøret. Jeg har vært grepet av "journalistmiljøpsykosen", som førte til at vi var en bunke journalister som lå gjemt bak hagegjerder og søppelbøtter for å få et bilde av daværende statsråd Einfrid Halvorsen i Skien, fordi hun ble knyttet til økonomisk rot. Der og da mente vi at vi gjorde det eneste rette. I ettertid så det annerledes ut.


Hvordan tenker journalistene når Stavanger-saken er "død"? Hvordan tenker redaksjonene?



Og hvordan tenker de redaksjonslederne/redaktørene i Norges største aviser som en gang samlet seg og ble enige om å ikke omtale en familietragedie som rammet en av deres egne familier? De samlet seg med alvorstunge ansikter, de forsto tragediens omfang, og de ble enige om ikke å nevne tragedien med et ord. Alle forsto at det var.... en familietragedie ingen andre hadde noe med!



Hensynet til de som ble berørt, gjør at jeg ikke vil fortelle hva som skjedde. Jeg var enig i avgjørelsen. Men jeg var sterkt uenig i at en annen familietragedie, som skjedde i ukene etterpå, og som kanskje hadde enda sterkere grunner for ikke å bli omtalt, ble "oppslaget" i de samme aviser.



Det som skjedde i Stavanger bør føre til en debatt i norsk presse. I dagens medievirkelighet er veien kortere enn noensinne fra tragedie til oppslag. I de få sekundene som går frem til saken havner i nettutgavene, er det færre og færre muligheter til å tenke gjennom hva man gjør."
20.feb.2007 @ 20:29
Postet av: Arnt H
Om ein innvandrar drep kona, kallast det æresdrap, om ein nordmann gjer det kallast det familietragedie. Synest det er alldeles strålande at TV2 har kutta ut denne fjollete, litt godslige ordlyden.

Det neste på lista må vere å slutte å snakke om personlege tragediar, men kalle det for det det er, sjølvbestemt livsavslutning, evt sjølvmord.
21.feb.2007 @ 14:51
Postet av: Rita Myhre
Synest avTV2 bør følge opp dette og kome med årsaka til at familiefaren gjorde som han gjorde. Vi har alle krav på å få vite det.
22.feb.2007 @ 13:23
Postet av: Olav Arne
Har vi egentlig krav på å vite det? Det er et drap - og en påfølgende tragedie. Men jeg tror ingen noen sinne vil få vite helt hva som skjedde i hodet på familiefaren.
25.feb.2007 @ 11:48
Postet av: Kjell
Ja, vi har krav på å få vite det!
26.feb.2007 @ 08:06
Postet av: Jan Ove Årsæther
Fra en leser har jeg fått følgende epost, som gjelder en helt parallell sak i Belgia.

"ÆSJ!

Innslaget på nyhetene nå nettopp om den belgiske moren som har drept sine barn var voldsomt smakløs.

Å fortelle om en slik tragedie i halen på et innslag om at kampen mot vold mot barn i Norge skal trappes opp er OK.

Men, å ha en reporter stående utenfor hjemmet til familien som er rammet av denne dypt tragiske hendelsen er kun kvalmende, grafsende og totalt unødvendig.

Når Pål T spør om detaljer rundt tilstanden til moren som ikke klarte å ta sitt eget liv er det umulig å stille seg spørsmålet om hva i alle dager vi skal med denne kunnskapen?

Fortsett å opplyse meg om det som skjer i verden, men vær vennlige å utvise mer kritisk sans rundt hvilken grad av detaljer det norske folk trenger. "

05.mar.2007 @ 14:07 URL: http://janove.nettblogg.no
Postet av: Kjartan
Er det mulig å ta slik på vei for noe sånt? Om han ikke vil vite noe om dette, så kan han slå av fjernsynet, sette seg opp på loftet eller nede i kjelleren, og kose seg med en bok med Bobsy-barna, og leve i sin naivitet.
06.mar.2007 @ 11:39
Postet av: Onlineaviser
Aviser, tidsskrifter, magasiner, blader, nyheter med mer fra Norge, Sverige, Danmark og andre deler av verden - her finner du alt på ett sted!
Fint om du kunne tenke deg å ha en lenke til www.onlineaviser.no på bloggen din. Takker på forhånd!
10.aug.2007 @ 12:47 URL: http://www.onlineaviser.no

Skriv en ny kommentar:

Husk meg?

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/4317875
Mitt profilbilde

Jan Ove Årsæther

Fra: Agdenes

Født: 1971

Jan Ove Årsæther, født i 1971 i Ørsta på Sunnmøre, er nyhetsredaktør i TV 2. Årsæther er journalistutdannet fra Høgskulen i Volda, og har erfaring som som journalist fra avisene Dagens Næringsliv, Aftenposten, Sunnmørsposten og Møre-Nytt. I TV 2 har Årsæther tidligere jobbet som journalist i økonomiredaksjonen, samt vært redaksjonssjef for Bergens-redaksjonen. Årsæther har redaktøransvaret for de ti daglige nyhetssendingene på TV 2, samt Nyhetskanalen og lørdagsmagasinet. Årsæther har sitt arbeidssted både i Oslo og i Bergen.

Mer...

august 2007
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    
             


hits